Nå vil jeg gjerne ha manges syn på dette med lekser. Vi planlegger en større debatt om temaet i kollegiet etter vinterferien.
Er lekser egentlig bare en unødvendig pest og plage, eller er den et nødvendig og viktig redskap for læring? I Danmark raser debatten og den vil og må vel komme for fullt hos oss også. Det er gjort en del forskning på området, og resultatene er ikke samsvarende over hele linja.
Jesper Juul setter dette kanskje noe på spissen ved å si at “lekser er en tradisjon skapt av samfunnets behov for å utøve makt over foreldrene”. Kanskje bør lekser være en pedagogisk sak mellom lærer og elev. I hvertfall bør skolen kunne ha bedre argumenter for lekser enn at de skal være en tilvenning til plikter.
Lengre skoledag bør møtes med at skolearbeidet gjøres på skolen. Det er allerede et svært høyt læringstrykk helt ned til de minste, at når ettermiddagen og kvelden kommer bør ungene være opptatt av andre ting enn lekser: uteaktiviteter, sport, venner, musikk, familiehygge mv.
Tag'er: foreldremedvirkning, Lekser
mars 13, 2008 at 10:39 pm
Hei Gunn
Synd at du ikke har fått flere innspill på dette temaet. Jeg bidrar med mine tanker her, da.¨
Det er nok en spisset formulering av J. Juul. Slik jeg ser det, så sikter han til at skolen opprinnelig ble innført for å lære folket å lese bibelen og var en konfirmasjonsopplæring. Skolen og dens plikter på elever og foreldre var i opprettelsen av norsk skole et middel for å kultivere befolkninga. Altså, en klar maktutøvelse fra makteliten på den tida – de geistlige.
I dag må vi stille spørsmål for hvorfor vi gjør ting – lede og beslutte gjennom å begrunnede diskurser. Da kan vi ikke ukritisk la oss følge den skolekulturen som har eksistert siden skolens etablering i Norge. Anthony Giddens har sagt at det ikke holder å begrunne en praksis utelukkende med at den er tradisjon.
Det finnes argumenter for lekser og det finnes argumenter i mot lekser. De flinkeste elevene vil nok gjøre lekser uansett om de har fått lekser eller ikke. Forhåpentligvis gjør de lekser i ønske om egenutvikling. Samtidig er det å håpe at det ikke er foreldrenes ambisjoner på vegne av barna som gjør seg gjeldende. Som du avslutter, så er det høyt læringstrykk nå elevene er på skolen. Skolen har utviklet seg med flere timer i skolen, mindre fysiske og praktiske aktiviteter, noe som er gode argumenter for at det ikke skal være lekser. Hva så med de som trenger repetisjoner? Her mener jeg det ikke er like bra å drive med dette når det skaper konflikter mellom barn og voksne.
Det beste argumentet bør vinne fram og overbevise fellesskapet i kollegaet. Hva kollegiet bør lande på, er jeg ikke sikker på, men jeg heller nok mot at eleven bør kunne lære de grunnleggende ferdighetene på skolen. Barn lærer nok vel så mye på fritida som på skolen, riktig nok en annen type kunnskap, jfr. oppfattelse av at digital kompetanse er noe som gjøres på fritida og ikke i skolen (skal vi tro artikkelen til foreleseren på Mo – Halvorsen)
Lykke til med debatten !
mars 31, 2008 at 7:00 pm
Hei Gunn.
Spennende debatt og et potensielt minefelt…
Tradisjonelle lekser fungerer muligens ikke slik som ønsket er. Elevenes lengde på arbeidsdagen er et viktig moment, mener jeg. Når de ikke er hjemme før kl fire er nok mye av arbeidskapasiteten brukt opp. I tillegg er forhåpentlig vis læringstrykket på skolen stort – kanskje større enn det var før?
Imidlertider det viktig å ikke ta fra foreldrene både medansvar og vilje til å hjelpe egne barn. Klart foreldre skal følge opp, klart de skal ha en viss oversikt, men jeg mener at det er på sin plass å vurdere hvordan. Og da har jeg ikke veldig sansen for vanskelige oppgaver som fører til konflikter og ufred i heimen sånn like før sengetid!
Håper flere hiver seg på diskusjonen,
mvh Linda Hakvåg Pettersen
april 3, 2008 at 7:33 am
Hei, Gunn!
Det er sikkert like mange meninger om dette som det er mennesker som har erfaring med skolen, og det er jo de fleste.
Er selv av den oppfatning at lekser ikke er en selvsagt del av læringsarbeidet, men kan være et bidrag for noen. De fleste nye førsteklassinger jeg har møtt har gledet seg til lekser. Det er noe som er forbundet med det å gå på skolen, og det å lære nye ting. Dette tror jeg endrer seg ganske fort.
Min erfaring er at lekser ofte blir brukt som en selvfølgelig del av arbeidet, uten at det nødvendigvis er en gjennomtenkt pedagogisk begrunnelse for det. Har møtt mange lærere som sier at lekser er nødvendig for de ikke har tid til å gå gjennom alt stoffet på skolen. Det synes jeg blir en feil begrunnelse. Det kan være tilfeller der elever trenger å arbeide ekstra med stoff, men jeg tror ikke nødvendigvis at den tradisjonelle leksa (oppgave ditt til oppgave datt) har en pedagogisk funksjon i så måte.
Enkelte ferdigheter tror jeg det er nødvendig med ekstra arbeid i, f.eks. grunnleggende leseferdigheter. Det er et område de fleste foreldre kan mestre med minimal veiledning, slik at debatten om forskjeller i heimen ikke får så stort gjennomslag.
For å konkludere synes jeg lekser idag har mer preg av tradisjoner, og mindre preg av faglige begrunnelser. Tror veien å gå er å knytte lekser opp mot den generelle delen av læreplanen og de grunnleggende ferdighetene i fagene, f.eks. gjennom krav til benyttelse av lært stoff i hverdagen. Resten av arbeidet kan vi gjøre på skolen, men det krever noen holdningsendringer.
april 3, 2008 at 7:44 am
Hei Gunn.
Dette er en spennende debatt.
Jeg har et ønske både som skoleleder og som mor at mest mulig av arbeidet gjøres ferdig på skolen.
Det arbeidet som eventuelt skal gjøres hjemme, bør være lesetrening og repetisjonsoppgaver. Det er ikke foreldrenes oppgave å forklare eller hjelpe ungene hvordan hvordan oppgavene skal løses. Det er pedagogens oppgave.
Jeg har et ønske om at ungene kan få leksehjelp på skolen, slik at de er fri til å gjøre andre ting sammen med venner og familien etter kl. 16.00
Vi må ha et høyt læringstrykk når barna er på skolen. .
Undersøkelser viser at lekser ikke hjelper. Vi gir mye lekser i Norge, likevel blir ikke ungene bedre. Hvorfor skal vi fortsette med det? Jeg tror vi må lete etter andre metoder.
I de fleste hjem jobber begge foreldrene. Tiden etter middag til leggetid er ikke lang. Det er synd at denne tiden skal fylles med plikter og konflikter.
Jeg tror ikke vi tar fra foreldrene medansvar og vilje til å hjelpe egne barn ved å tilby leksehjelp på skolen.
Rut-Nina
april 3, 2008 at 8:11 am
Aktuell debatt for alle, både lærere og foreldre – og elever.
Det er på høy tid at vi ser litt nærmere på hvorfor og hvordan lekser skal være en del av ungenes arbeidsdag. Min første kommentar til temaet er alltid: hvor lang arbeidsdag skal et barn ha? Er ikke sekstimersdag nok?
Kommentar nr to: Hva skal innholdet være, slik at barna lærer noe av leksene? Vi som pedagoger vet jo utmerket godt at det er motivasjonen og at arbeidet er meningsfullt som påvirker læringsprosessen. Og i likhet med voksne (!) er neppe barn i alle aldre motivert for videre arbeid “etter arbeidstid”. Fritidsaktiviteter av alle slag kan være minst like utviklende og lærerike for ungene.(og de voksne)
Skal vi først ha lekser, bør det være godt begrunnet, og være oppgaver det er naturlig å gjøre hjemme sammen med foreldrene. Lese/høre nyheter, lage mat, spille spill, lese sammen. Sosial utvikling og kompetanse må foregå hele døgnet – og her har foreldrene en viktig rolle. Jeg blir litt opprørt over at argumentet om at foreldre skal kunne følge med, er begrunnelsen for leksene! Foreldre kan utmerket godt følge med i elevenes læringsarbeid på mange andre måter!
I St.m 16 er det en litt spennende tabell ( s.31)over mengde lekser og oppfølging av lekser i naturfag. Der fremkommer det bl.a. at norske lærere gir mest lekser sammenlignet med andre land – og samtidig følger de minst opp!
Min holdning til lekser er med andre ord:
OM vi i det hele tatt gir lekser, skal arbeidet være meningsfullt for elevene og det skal ha en læringseffekt. Det bør også være andre typer oppgaver enn det vi arbeider mest med på skolen. Begrunnelse for å gi lekser ut over en fra før lang arbeidsdag, må IKKE være at “foreldrene ønsker det”. Og sist, men ikke minst: nar vi pålegger barn å jobbe etter skoletid,( vi voksne kaller det overtid..) er det lærerens plikt å sørge for at eleven får tilbakemelding på innsatsen sin. Vi vet jo også at barn har forskjellig heimebakrunn og kan får mer eller mindre faglig hjelp og støtte heime. Vi må derfor ha muligher til å la elevene være på skolen og gjøre leksene. Veiledning og faglig oppfølging bør være skolens ansvar, det er skolen som har ansvar for læringsarbeidet, og som er profesjonnelle her!
april 3, 2008 at 8:23 am
Hei Gunn
Lekser er en viktig debatt som flere enn Alstad bør sette av tid til.
I denne debatten må læringsutbytte være helt sentralt. Og når læringsutbytte skal vurderes må elevens opplæringsmål og måloppnåelse ha en sentral plass. Hvilke opplæringsmål passer det å jobbe med hjemme? Hvilke arbeidsoppgaver passer det at elevene tar med hjem? Kanskje leksene i større grad burde være å presentere noe av det elevene har lært på skolen. Det vil nok imponere mange foreldre som nok igjen vil gi skolen bedre omdømme, og elevene mer innsikt i hva de faktisk har lært.
Slik mange lekser gis i dag opplever jeg at leksene blir noe som skal gjøres. Eleven har et fokus på å få gjort leksa, bli fort ferdig med lekseplanen eller arbeidsplanen. Foreldre hjemme har nok også det fokuset at barnet må få gjort oppgavene som skal gjøres hjemme.
Jeg er undrende omkring dagens leksepraksis. Jeg tror det er et misfohold mellom den arbeidsinnsatsen som legges ned i de tusen hjem for å få gjort leksa og det utbytte eleven har av arbeidsinnsatsen. En annen side er at det for mange er en negativ opplevelse å gjøre lekser hjemme fordi det kan bli masete å få gjort leksene. Hvordan påvirker dette elevenes lærelyst?
Lykke til med debatten!
Tore
april 3, 2008 at 9:32 am
La oss stanse opp et øyeblikk og tenke oss at dagens skole ikke fantes, og at vi skulle lage den utlimate, lærende skolen på nytt fra grunnen av.
Ville vi da skapt en skole:
* som slutter så tidlig at elevene kommer hjem til tomt hus?
* som pålegger ikke-pedagoger (foreldrene) å utføre pedagogens arbeid hjemme etter skoletid – dvs. overtidsarbeid?
Saken handler eter min vurdering ikke om at foreldrene skal fratas medvirkning i elevens læring.
Saken bør handle om at foreldrene skal GJØRE noe POSITIVT sammen med barna etter skoletid – som er skolerelatert. Det kan være så enkelt som å finne ting i fjæra, lære å lage bål, lese ei bok sammen og skrive eller fortelle noe om den, se en film sammen og lage en kritikk av filmen etc. etc. – i samarbeid med skolen.
Men foreldrene skal IKKE pålegges å hjelpe barnet med 2. gradsligning, gradbøyning, sidemålsstiler eller tysk, fransk eller spansk grammatikk.
Og foreldrene skal følge med på elevens arbeidsplan og gjerne hjelpe til der de finner det naturlig.
Men obligatoriske lekser i dagens form er en anakronisme, en levning fra tiden med omgangsskole og skole annenhver uke. Dagens lekseskole skaper unødig frustrasjon og konflikter – iallfall på ungdomstrinnet, hvor brytningen mellom barn og voksen gir grobunn for nok å finne ut av ellers.
Vi har en leksefri skole i dag. Men vi har ikke et leksefritt hjem.
Det er også slik at leksefenomenet er den faktor som forskerne hevder bidrar mest til å reprodusere ulikhetene i samfunnet, fordi ca. 1/3 av opplæringen overlates til hjemmet.
Å endre dagens system vil ta tid og koste penger. Det finnes ikke lærere nok til en lengre skoledag, og det mentale tar også tid.
Inntil videre bør vi derfor heller diskutere om hvilke arbeidsoppgaver (lekser) som det er rimelig og natrulig at foreldrene skal hjelpe til med – og som ikke er konfliktskapende.
Etter mitt sjønn er det sentrale i debatten ikke lekser i seg selv. Det sentrale er “hva er det naturlig at foresatte bidrar med i
samarbeidet mellom hjem og skole, og hva skal skolen IKKE gjøre”
april 3, 2008 at 10:17 am
Jeg ønsker meg en leksefri skole for elevene!
Jeg vi heller gi foreldrene lekser som handler samvær med sine barn som stimulerer, motiverer elevene til å ha lyst til å finne ut “ting” , lære, reflektere, brygge kunnskap, bruke kunnskap, tenke kritisk, stille spørsmål, handle osv, osv!
Da må vi etablere en annen type dialog med et annet innhold enn i dag, med foreldrene.
Hvordan kan vi få til det????
Signhild
april 3, 2008 at 10:21 am
Lekser kan være et minefelt!
“Du må gjøre leksene dine før du får…” er det mange barn og unge som har hørt. Og for de små barna, gjerne etter en lang dag på skole og SFO.
Med lange skoledager inkludert SFO burde vi klare å legge til rette for leksefrie ettermiddager.
Øvelse gjør mester, blant annet når det gjelder lesing og gangetabell. Det kan vi gjerne forvente at elevene øver på hjemme. Endel oppgaver klarer ikke foreldrene å hjelpe barna sine med, og da må de få slippe.
I en travel og hektisk hverdag må vi som skole sørge for at vi ikke er årsaken til strid og ufred i heimen.
april 3, 2008 at 10:29 am
Jeg bør kanskje kommentere – siden jeg har sagt at leker ikke virker. Lekser virker i alle fall ikke slik vi håper. Her kan det være mange grunner – en av dem er at vi kanskje noen ganger reflekterer for lite over hva som egner seg for hjemmearbeid og hva som ikke egner seg. Er det slik at øvelse og forsterking egner seg som hjemmearbeid? Er det ikke slik at øvelse i seg selv krever veiledning? Kan vi kreve at foreldrene skal kunne veilede i forhold til slik øving – enn si, forvente det?
april 3, 2008 at 1:19 pm
Jeg mener lekser virker dersom de er pedagogisk begrunnet. Elever skal ikke ha lekser i emner eller stoff de ikke mestrer. Leksene må, som undervisningen, være tilrettelagt.
Jeg jobber i småskolen og kommenterer ut fra det. Dersom jeg ikke kan gi leselekse hver dag, tror jeg det ville hatt veldig uheldige konsekvenser for begynneropplæringen. Det er en forutsetning for god læring at foreldrene viser interesse for barnas begynneropplæring, og at de tar seg tid til å repetere leseleksa sammen med barna sine.
Ellers mener jeg at med gode individuelle arbeidsplaner, minker leksetrykket på elevene. Elever og foreldre vet da hva som forventes den aktuelle uka eller perioden. Mengden av arbeid på arbeidsplanene for den enkelte bør være slik at det i størst mulig grad lar seg gjøre å komme igjennom i skoletiden. Da blir leksemengden avgjort av arbeidsinnsats i timene, og ikke noe som kommer i tillegg til det som skal gjøres i timene. (leselekse kommer alltid i tillegg) Etterhvert, etter kanskje å ha misset noen ganger med innsats i timene, lærer elevene at det lønner seg å jobbe godt i timene. Det er hvertfall min erfaring.
april 3, 2008 at 5:24 pm
Hei Gunn!
Jeg har fløyet over kommentarene over og har funnet en god del argumenter som jeg vil si meg enig i:
Lekser bør tjene som repetisjon. Eleven skal kunne klare å gjøre leksene uten at foreldrene sitter ved siden av for å forklare. Lekser skal gi følelsen av mestring og det skal være til en viss grad lystbetont å vise frem hjemme hva man mestrer på skolen. Elevne skal kunne bli stolt av det de gjør. Lesetrening er absolutt en nødvendig form for lekser, den trenger en viss tid, og den kan gjøres i hyggelige omgivelser. Samfunnsfaglige lekser kan gjøres ved å bruke internet hjemme eller finne frem bøker i lag. Det har etter min mening mye med foreldrenes holdning å gjøre.
På denne måten vil lekser involvere foreldrene i barnas hverdag på en positiv måte. Tradisjonalistisk (noen vil kalle meg for reaksjonær) som jeg er, synes jeg at foreldrene må bli involvert i barnas hverdag, mange i mye større grad enn i dag. Dette vil føre langt ut på en samfunnsdebatt om verdier og prioriteringer, men til syvende og sist vil foreldrenes holdning til skolen (og lekser) påvirke barnas holdning svært mye.
Og det å ta med seg skolearbeid fysisk ut av skolebygningen er dessuten viktig for å visualisere det gamle (men ikke desto mindre sanne) “Vi lærer for livet, ikke for skolen”.
For elvene som ikke kommer hjem før kl. halv fem bør SFO uten tvil gi rom (om ikke veiledning) for lekser. Og leksehjelp utover dette er absolutt ønskelig. Men det bør ikke frata foreldrene medvirkning og involvering i skolehverdagen. Og jeg er faktisk ikke redd for å si høyt, at det kanskje setter fokus på et altfor gjennomorganisert og -aktivisert liv mange barn fører: Foreldrene må ta seg tid til å se og høre på det deres barn holder på med mens de er på jobb. (Og krever leksene at man må gå ned fra fire til bare to fotballtreninger per uke, så er ikke det verdens undergang.) Større elever (mellom- og ungdomstrinn) bør dessuten venne seg til en mer og mer selvstendig arbeidsmåte etter hvert som de nærmer seg videregående.
For oss som “lager” lekser betyr det at vi må bli flinke til å se repetisjonsverdien og legger tilrette på en måte som gi mestring hjemme. Kanskje bør foreldrene få mer oppfølging og tilbakemelding fra skolen for å se verdien av deres innsats hjemme? Jeg bare lar tankene renne ut over tastaturet…
april 3, 2008 at 8:48 pm
Hei Gunn
Måtte ta utfordringa di og si noen ord i leksedebatten din!
Jeg er enig med deg og flere her om at tiden er inne for en faglig debatt om lekser. Hvilke begrunnelser har vi for å holde fast ved leksearbeidet? Er vi alltid like bevisst på hvilket læringsarbeid som passer som lekse? Jeg mener at læringsarbeidet kan deles inn i 1. introduksjon til nytt stoff 2. læringsarbeid med støtte og så 3. repetisjon med variasjon(mer selvstendig arbeid). Vi må sørge for at ikke leksearbeidet tilhører i de to første punktene – det faglige og pedagogiske ansvaret der ligger hos oss pedagoger!
Den eneste “leksa” på småskoletrinnet som jeg er redd konsekvensene av hvis forsvinner, er i forhold til lesing. Den ressursen foreldrene er for å sikre at elevene individuelt, daglig og over tid får lest høyt for en voksen, kan jeg ikke se hvordan vi skal kunne dekke opp i skolen for alle.
I samtaler med foreldre og elever opplever jeg at de føler et stort press i forhold til oppfølging av skolearbeidet. ikke minst gjelder det elever som strever på skolen. Mange har arbeidsplaner/ukeplaner hvor læringsarbeidet skal fordeles på noen timer på skolen og ellers hjemme. Kan det da tenkes at vi legger et for stort press på elevene og foreldrene til å prioritere hvilket arbeid som skal gjøres når. Hvor godt disse planene er tilpasset elevens mestringsnivå vil være avgjørende for hvor mye hjelp de vil trenge underveis. Og hvor mye hjelp og støtte de får, vil være avhengig av tilgangen på det hjemme. At lekser er med å foresterker de sosiale ulikhetene har i flere sammenhenger blitt satt fokus på de siste årene.
Jeg er også bekymret over økende “skoletretthet”, sviktende motivasjon og svekket mestringsfølelse hos elever. Jeg har en opplevelse av at vi møter det tidligere i skoleløpet og at “stress” er et samfunnsfenomen som også har blitt en del av barns hverdag. Som forelder selv kjenner jeg veldig for å “ta tilbake” fritida til ungene! Til og med førsteklassingen min har nesten ikke tid til å leke hjemme før barneTV begynner…arbeidsdagen på SFO og skole varer til 4 og når middag og lekser er unnagjort er det meste av det frie tida oppspist.
Vi snakker mye om læringstrykk – vi snakker om lavt og høyt. Kan det da tenkes også at det kan innebære også nyansene for lavt og for høyt?
april 4, 2008 at 6:11 am
Jeg er i den situasjon at min datter begynner på skolen til høsten. Uten at jeg skal gå inn i den pedagogiske debatten knyttet til om lekser er viktig del av læring, ønsker jeg lekser på den måten at jeg kan følge opp mitt eget barns utvikling. Jeg ser på lekser som viktig for at jeg skal få en jevnlig oppfølging av hva som skjer på skolen.
Om man i fremtiden mener at lekser ikke fungerer, håper jeg uansett at man kommer frem til et alternativ der vi foreldre fortsatt må/kan følge opp barnas utvikling i enkeltfag. Vi kan få til dette på eget initiativ, men jeg ser for meg at samarbeid med barnas lærer er svært viktig her. Mitt ønske til lærerne er at dere stiller krav og har forventninger til oss foreldre.
april 4, 2008 at 7:26 am
Hei Gunn!
Hyggelig å se så mange digitalt kompetente ledere uttale seg på bloggen – verden går fremover
, men fri meg fra mer bundet tid for å sitte leksehjelp på skolen!!
Ellers synes jeg at dette med leksedebatten fort blir en ny avsporing i vår streben etter “den gode norske skole”. Tror det er viktig å se dette i lys av samfunnsutviklingen forøvrig der voksne (foreldre) er mer opptatt av å realisere seg selv enn å ta seg av egne barn! Her handler det i stor grad om å komme seg raskt nok på Friskhuset om ettermiddagen eller på hytta.
Jeg tror ikke det blir slik at de blir å spille mer spille sammen med sine barn selv om det blir mindre lekser. De som spiller spill eller bruker tid på sine barn gjør det selv om det er litt lekser som skal følges opp.
Kanskje blir det da slik at vi fra skolens side er med å tilrettelegge for mer av denne “ansvarsløsheten” ved også å frita foreldrene for en viss oppfølging av skolearbeidet.
Forøvrig er jeg enig at gode arbeidsplaner som er tilpasset den enkelte elev og som stimulerer til mest mulig jobbing på skolen er et godt redskap i læringsarbeidet
Leif-Ingar
april 4, 2008 at 11:08 am
I løpet av det siste tiåret har det skjedd mye i norsk skole og mange av de kjente ord og begreper er byttet ut med et synonymt ord som kanskje også har fått et annen mening. Som f.eks. klasser, klasseforstander osv. Leksebegrepet har ingen gjort noe med og innholdet er vel det samme , hvorfor det?
Samfunnet har endret seg og arbeidsdagen til eleven er blitt lengre, men likevel stiller vi de samme om ikke kanskje større krav til hjemmearbeidet nå enn før i tiden. Enkelte hevder at lekser skaper angst hos elever og at de ei heller ikke får nok hvile. Forskere har også funnet ut at kvaliteten på læring ikke blir bedre av at elevene har lekser (Aften 16.11.07). Kanskje de har rett i det ,men skal vi gjøre noe med det?
Hvis vi skal fortsette med å gi eleven lekser må vi samtidig spørre oss om hensikten og den bør ikke være at vi ikke får gjort alt på skolen. Er enig med Nina i at høring av lesing og kanskje repitisjon, menigsfylte oppgaver kan være gjenstand for lekser ,hvis ikke er jeg for leksehjelp og leksefri.
april 4, 2008 at 12:28 pm
En liten kommentar fra oss også.
Vi mener at i basisfagene bør det være lekser. I norsk for å øve leseferdigheten, i matte for å drille inn gangetabell eller andre oppgaver du allerede har fått undervisning i på skolen. I engelsk for å øve inn nye ord. Ellers er vi enige i Dorotheas innlegg hvor hun sier at skolen kan bli flinkere til å informere foreldrene om verdien av deres innsats hjemme.
Karine og Nelly
april 4, 2008 at 4:06 pm
Jeg svarer rett og slett på spørsmålet; unødvendig og kjedelig! Lekser er anakronistisk og har vel egntlig aldri hatt noe i skolen å gjøre. Hvor ellers i samfunnet har vi lekser? Skolen har ved flere anledninger stilt seg på siden av samfunnet og bruk av lekser er et godt eksempel på det. Av og til er det nødvendig å ta med seg arbeid hjem for å bli ferdig og for å få et godt resultat og det er det elevene bør lære. Lekser fremmer mere avsky mot skolen for dem som sliter og skaper unødige konflikter i mange hjem, samt unødige bekymringer for mange elever. La oss fjerne leksene fra norske skoler og la Norge være en veiviser i den sammenhengen!
april 4, 2008 at 4:51 pm
Jeg vil bare gi en liten lørdagskommentar til Leif Ingar: Du setter direkte ord på noe som er i ferd med å spre seg mer og mer i samfunnet, nemlig at foreldrene er så opptatt med fungere slik de mener det forventes av dem, at de glemmer sine plikter overfor sine barn. Jeg mener at vi for det første ikke må være redd for å kalle en spade for en spade, og at vi som direkte følge av det ikke må hige etter å forme skolen etter utviklingene i samfunnet. Vi har faktisk et ansvar for å gi elevene en dannelse som fører til at de kan forme samfunnet om noen år. Og det skal ikke være ensbetydende med at de trenger å fortsette utviklingen slik den går nå, nemlig bl. a. som du, Leif Ingar sier, at de voksne er mest opptatt av Friskhuset og hytta. Vi må ta til etterretning at elevne går lei og at foreldrene føler at de har ansvar for noe de ikke føler at de har forutsetning for. Men hvordan kan vi som fagpersoner sier “Ok, da la vi bare være å plage dere med leksene!” Er det skolen som er grunnen til at noen går lei, eller det retningen samfunnet tar, som går mot mer og mer fraskrivelse av ansvaret? Diskusjonen om lekser eller ikke lekser bør dreie seg om hvorvidt lekser bidrar til læring, ikke om hvor plaget foreldrene blir av dem. Det er ikke bare skolen som gjør at lekser skaper frustrasjon, det er først og fremst holdningene hjemme.
april 4, 2008 at 10:13 pm
En kort kommentar på tampen av dagen.
Det er kanskje på tide å ta en bred debatt i alle lærerkollegiene om dette med lekser. Og ikke bare der, men i FAU,elevråd, på HiBo, blant lærerstudentene og kanskje politisk også. Lekser er en så inngrodd ting at verken lærere, foreldre eller elever klarer å tenke seg verden uten, tror jeg. Støtter tankene om at foreldre og elever får i oppgave å gjøre læringsorienterte oppgaver i løpet av uka. Dette kunne sannsynligvis vært med på å styrke positivt forholdet mellom foreldre og barn, i stedet for at hver ettermiddag er en kamp i enkelte familier. Selvsagt gjelder ikke kampen for alle elever og familier, men de er flere enn vi forestiller oss!
april 6, 2008 at 8:08 am
Jeg underviser i matematikk og naturfag på 4. trinn, og følgende skriblerier er med det som utgangspunkt.
Jeg gir lekser. Hvorfor gjør jeg det? Fordi gjennom egen skolegang, og gjennom erfaring med elever, har jeg lært hvor viktig det kan være med ”mengdetrening”. Vi går gjennom et lærestoff på skolen, og kan på forskjellige måter arbeide med oppgaver relatert til stoffet, men for virkelig å få lærestoffet ”inn i fingrene” krever det ofte en viss mengde repetisjon, problemløsningsoppgaver, undringsoppgaver osv. Dette arbeidet er det ikke alltid rom for å gjøre på skolen i min hverdag. Da blir det lekser. Lekser som elevene skal ha gode forutsetninger for å kunne gjøre etter undervisningsøkten.
Lekser trenger ikke være ikke synonymt med kjedelig. Pedagogen kjenner elevene og sitt undervisningsopplegg, og kan som følge av det lage lekser som både kan være lærerike og lystbetonte. For eksempel: Gå hjem og lag vafler. Bruk målebegrepene liter og desiliter. (Se også Dorotheas kommentar ”lære for livet og, ikke for skolen”)
Så Gunn, min mening er at lekser er nødvendig og et viktig redskap for læring, og det trenger slett ikke være en pest og plage.
Selv om jeg er for lekser, er det ett argument mot lekser som veier tungt for meg: Barnas behov for (en lærerik) fritid. Når elevene går hjem etter endt skoledag, er jeg er selv ganske sliten. Når jeg da skal sette meg ned med forberedelser og etterarbeid er jeg ofte så trøtt at det går ut over både effektivitet og kvalitet. Hvordan kan jeg da forvente at elevene skal kunne gjøre et godt og lærerikt arbeid etter skoletid? Situasjonen blir ikke noe bedre av at timetallet økes i grunnskolen. Med tiden vil kanskje også jeg helle over mot at lekselignende arbeid gjøres på skolen.
På høyere trinn har jeg arbeidet med arbeidsplaner og arbeidsplantimer. Da har elevene til dels hatt mulighet til å regulere mengden med lekser ut i fra hvor effektive de er i timene. Utrolig så effektive noen av dem blir da. Men også verdt å merke seg at mange blir en ”slave” av arbeidsplanen. For dem blir ikke målet ”læring”, men ”å bli ferdig”.
Når det gjelder dette med foreldremedvirkning, er ikke lekser en nødvendighet for å få til det. Samtidig har jeg møtt foreldre som sier at ungen kommer ikke hjem med lekser – de får ikke sett hva han/hun gjør på skolen lenger. Selv om vi som lærere og pedagoger vet at det finnes andre kanaler for å følge med på hva ungene gjør på skolen, er dette en reel situasjon for foreldrene. Det er også foreldre som ønsker å delta i leksearbeidet for å være med på ungenes læringsprosess (uten at de gjør leksene for ungene selvsagt).
Jeg mener det er feil å argumentere med at elevene ikke skal ha lekser fordi det øker konfliktnivået hjemme. Hva slags oppdragelse får man dersom foreldrene vegrer seg for å ta opp konflikter med barna sine? Alle konflikter er ikke negative. Denne konflikten bør foreldrene ta, og den bør tas opp på en måte som gjøre at dette temaet ikke blir gjenstand for konflikt i ettertid.
Dette ble litt lengre enn jeg hadde tenkt
Fint at en debatt engasjerer 
Geir.
april 6, 2008 at 8:25 pm
Hei alle sammen – tusen takk for gode og engasjerte innlegg!!
Jeg har forsøkt å oppsummere litt for meg selv (tar ikke alt her); her er mange meninger, men kanskje er vi ikke så uenige som vi trodde før vi startet debatten.
Først til Heidi: Det er helt klart at denne debatten bør foregå på mange flere arenaer enn kun blant pedagogene. Jeg skal forsøke å få lagt ut på vår hjemmeside slik at vi kan få noen foreldresynspunkt også. Ellers har jeg henvendt meg til undervisningssjefen om ikke dette kunne være en god debatt på et ledermøte. Og så må vi selvfølgelig ikke glemme elevene! Sender dessuten en blogginvitasjon til vår politikerrepresentant i SU.
Loraine – en grei måte å skissere læringsaktiviteter på. Da kan øvelser under punkt tre være lekser; nemlig det mange av oss mener er nødvendig; mengdeøvelser, repetisjon for å sikre læring. Det kan det selvfølgelig legges til rette for på andre arenaer enn hjemme; sfo og leksehjelp kan være gode alternativer.
Geir, du sier du er sliten ettre endt tid med elevene og forstår at de også kan være slitne etter endt dag på skolen. Det er jeg veldig enig med deg i, og er et poeng vi bør vektlegge. Hvor mange av oss er det ikke som opplever at vi ikke har fått gjort unna alt arbeidet i løpet av dagen, og derfor må ta med arbeid hjem? Og hvor motiverte og opplagte er dere da, folkens? Skolen skal følge med i samfunnsutviklingen, men skolen skal også være en motvekt. Driver vi og øver elevene til et yrkesliv hvor vi jobber både på jobb og hjemme? Høre jeg noen be om avspasering?
Jeg mener det er helt avgjørende at vi har en gjennomtenkt pedagogisk begrunnelse for hvorfor og hva vi gir i hjemmelekser. Fokuset må være på læring, leksene må være tilpasset og de må følges opp av lærer!
Timetallet øker for de minste nå fra høsten av. Det bør vi ta med oss i denne debatten og når vi til høsten går i gang med skolearbeid og innhold. Vi må passe oss for at det ikke blir vi som putter enda flere og høyere krav til barna. K06 er uforandret. Målene er uforandret. Da må det bety at mer arbeid kan bli gjort på skolen?
De fleste av oss er enige i foreldrene skal ha et medansvar for barnas opplæring. Godt tilpassede arbeidsplaner hvor foreldrene får vite både hva og hvordan, kan sikre det. Hvis skolen i tillegg kan gi oppgaver hjemme som er lystbetont og motiverende som barn og foreldre kan gjøre sammen, legger vi godt til rette både for læring og medansvar. Da kan vi som Dagfinn sier også diskutere med foreldrene om hvilke arbeidsoppgaver som er rimelige og naturlige at foreldrene bidrar med; eks lesing, øving på gloser, gangetabell, diskutere filmer, gjøre praktisk matematikk mv. Foreldremedvirkning og ansvar tror jeg ikke det blir noe problem å få til selv om vi gikk til ytterligheten og avskaffet lekser! Men av og til er det nødvendig med noe arbeid hjemme.
Så en brannfakkel, Leif Ingar; “Fri meg for mer bundet tid til å sitte leksehjelp”. Min påstand er at gjennom leksehjelp foregår det mye godt pedagogisk arbeide som hjelper elevene til bedre læring. Jeg hører titt og ofte at det er ikke arbeidet ute blant elevene som er det verste. Det er alt “det andre” vi blir pålagt å holde på med. Da tenker jeg; Hva med mindre tid til etterarbeid? Retting og oppfølging foregår ute blant elevene og ikke ved stuebordet hjemme på søndager. Den form for etterarbeid har jeg liten tro på gir god læring for elevene. Så nytter vi heller mer tid til godt forarbeid og etterarbeid (lekser=arbeidsplan) sammen med elevene?
Vi har ikke vært innom tidsbruken på lekser. Hvor lenge bør en 1.klassing sitte med lekser, og hva med 5. 7. 9.? Det vet jeg praktiseres forskjellig; 10 min lesing og regning + litt “gjøre ferdig”. Det blir fort en halv time det for en 1.klassing som kanskje ikke er hjemme før kl 16.30.
Påstand: 1.klassingen bør kun ha leselekse. Alt annet må være individuelt og egenmotivert.
Fortsett debatten!
april 11, 2008 at 3:23 pm
Stikkord “egenmotivert”: Elevene, særlig de minste som synes skole er artig, er gjerne motiverte. Foreldrene må også være motiverte. Jeg tør å påstå at egenmotivert blir lik “frivillig”. Hvor mye tid de misnte bruker på skolearbeid hjemme er som regel foreldrene som avgjør. Og orker ikke de å bruke tid på det, gjør ikke 1.klassingen det heller. Så, hvordan motiverer skolen foreldrene til å bruke tid på sine barn og deres skolehverdag og arbeid hjemme?
Individuelle lekser er bra. Jeg har selv opplevd det med en av mine gutter, at en hel klasse fikk individuelle lekser gjennom flere år. Læreren la enormt med arbeid i dette, men resultatet er fantastisk. Og foreldrene føler seg tatt med på laget, noe som gjør at samarbeidet er svært positivt.
Når det gjelder tid: ett kvarter lekse for en førsteklassing, f.eks. 30 – 45 min (gjennomsnittlig) på 7.trinn +++?
Og stemmer det virkelig, at elever er i en særstilling når de skal ta med seg skolearbeid hjem: Er det ikke slik at vi voksne – ikke bare lærere med ubunden arbeidstid – ta jobben med seg hjem? Om vi prater med partneren om den eller driver med etterarbeid eller “bare sjekker” noe på nettet?