Jeg har forsøkt å oppsummere litt for meg selv (tar ikke alt her); her er mange meninger, men kanskje er vi ikke så uenige som vi trodde før vi startet debatten.
Først til Heidi: Det er helt klart at denne debatten bør foregå på mange flere arenaer enn kun blant pedagogene. Jeg skal forsøke å få lagt ut på vår hjemmeside slik at vi kan få noen foreldresynspunkt også. Ellers har jeg henvendt meg til undervisningssjefen om ikke dette kunne være en god debatt på et ledermøte. Og så må vi selvfølgelig ikke glemme elevene! Sender dessuten en blogginvitasjon til vår politikerrepresentant i SU.

Loraine – en grei måte å skissere læringsaktiviteter på. Da kan øvelser under punkt tre være lekser; nemlig det mange av oss mener er nødvendig; mengdeøvelser, repetisjon for å sikre læring. Det kan det selvfølgelig legges til rette for på andre arenaer enn hjemme; sfo og leksehjelp kan være gode alternativer.
Geir, du sier du er sliten ettre endt tid med elevene og forstår at de også kan være slitne etter endt dag på skolen. Det er jeg veldig enig med deg i, og er et poeng vi bør vektlegge. Hvor mange av oss er det ikke som opplever at vi ikke har fått gjort unna alt arbeidet i løpet av dagen, og derfor må ta med arbeid hjem? Og hvor motiverte og opplagte er dere da, folkens? Skolen skal følge med i samfunnsutviklingen, men skolen skal også være en motvekt. Driver vi og øver elevene til et yrkesliv hvor vi jobber både på jobb og hjemme? Høre jeg noen be om avspasering?
Jeg mener det er helt avgjørende at vi har en gjennomtenkt pedagogisk begrunnelse for hvorfor og hva vi gir i hjemmelekser. Fokuset må være på læring, leksene må være tilpasset og de må følges opp av lærer!

Timetallet øker for de minste nå fra høsten av. Det bør vi ta med oss i denne debatten og når vi til høsten går i gang med skolearbeid og innhold. Vi må passe oss for at det ikke blir vi som putter enda flere og høyere krav til barna. K06 er uforandret. Målene er uforandret. Da må det bety at mer arbeid kan bli gjort på skolen?

De fleste av oss er enige i foreldrene skal ha et medansvar for barnas opplæring. Godt tilpassede arbeidsplaner hvor foreldrene får vite både hva og hvordan, kan sikre det. Hvis skolen i tillegg kan gi oppgaver hjemme som er lystbetont og motiverende som barn og foreldre kan gjøre sammen, legger vi godt til rette både for læring og medansvar. Da kan vi som Dagfinn sier også diskutere med foreldrene om hvilke arbeidsoppgaver som er rimelige og naturlige at foreldrene bidrar med; eks lesing, øving på gloser, gangetabell, diskutere filmer, gjøre praktisk matematikk mv. Foreldremedvirkning og ansvar tror jeg ikke det blir noe problem å få til selv om vi gikk til ytterligheten og avskaffet lekser! Men av og til er det nødvendig med noe arbeid hjemme.

Så en brannfakkel, Leif Ingar; “Fri meg for mer bundet tid til å sitte leksehjelp”. Min påstand er at gjennom leksehjelp foregår det mye godt pedagogisk arbeide som hjelper elevene til bedre læring. Jeg hører titt og ofte at det er ikke arbeidet ute blant elevene som er det verste. Det er alt “det andre” vi blir pålagt å holde på med. Da tenker jeg; Hva med mindre tid til etterarbeid? Retting og oppfølging foregår ute blant elevene og ikke ved stuebordet hjemme på søndager. Den form for etterarbeid har jeg liten tro på gir god læring for elevene. Så nytter vi heller mer tid til godt forarbeid og etterarbeid (lekser=arbeidsplan) sammen med elevene?

Vi har ikke vært innom tidsbruken på lekser. Hvor lenge bør en 1.klassing sitte med lekser, og hva med 5. 7. 9.? Det vet jeg praktiseres forskjellig; 10 min lesing og regning + litt “gjøre ferdig”. Det blir fort en halv time det for en 1.klassing som kanskje ikke er hjemme før kl 16.30.
Påstand: 1.klassingen bør kun ha leselekse. Alt annet må være individuelt og egenmotivert.

Fortsett debatten!

Jeg gir lekser. Hvorfor gjør jeg det? Fordi gjennom egen skolegang, og gjennom erfaring med elever, har jeg lært hvor viktig det kan være med ”mengdetrening”. Vi går gjennom et lærestoff på skolen, og kan på forskjellige måter arbeide med oppgaver relatert til stoffet, men for virkelig å få lærestoffet ”inn i fingrene” krever det ofte en viss mengde repetisjon, problemløsningsoppgaver, undringsoppgaver osv. Dette arbeidet er det ikke alltid rom for å gjøre på skolen i min hverdag. Da blir det lekser. Lekser som elevene skal ha gode forutsetninger for å kunne gjøre etter undervisningsøkten.

Lekser trenger ikke være ikke synonymt med kjedelig. Pedagogen kjenner elevene og sitt undervisningsopplegg, og kan som følge av det lage lekser som både kan være lærerike og lystbetonte. For eksempel: Gå hjem og lag vafler. Bruk målebegrepene liter og desiliter. (Se også Dorotheas kommentar ”lære for livet og, ikke for skolen”)

Så Gunn, min mening er at lekser er nødvendig og et viktig redskap for læring, og det trenger slett ikke være en pest og plage.

Selv om jeg er for lekser, er det ett argument mot lekser som veier tungt for meg: Barnas behov for (en lærerik) fritid. Når elevene går hjem etter endt skoledag, er jeg er selv ganske sliten. Når jeg da skal sette meg ned med forberedelser og etterarbeid er jeg ofte så trøtt at det går ut over både effektivitet og kvalitet. Hvordan kan jeg da forvente at elevene skal kunne gjøre et godt og lærerikt arbeid etter skoletid? Situasjonen blir ikke noe bedre av at timetallet økes i grunnskolen. Med tiden vil kanskje også jeg helle over mot at lekselignende arbeid gjøres på skolen.

På høyere trinn har jeg arbeidet med arbeidsplaner og arbeidsplantimer. Da har elevene til dels hatt mulighet til å regulere mengden med lekser ut i fra hvor effektive de er i timene. Utrolig så effektive noen av dem blir da. Men også verdt å merke seg at mange blir en ”slave” av arbeidsplanen. For dem blir ikke målet ”læring”, men ”å bli ferdig”.

Når det gjelder dette med foreldremedvirkning, er ikke lekser en nødvendighet for å få til det. Samtidig har jeg møtt foreldre som sier at ungen kommer ikke hjem med lekser – de får ikke sett hva han/hun gjør på skolen lenger. Selv om vi som lærere og pedagoger vet at det finnes andre kanaler for å følge med på hva ungene gjør på skolen, er dette en reel situasjon for foreldrene. Det er også foreldre som ønsker å delta i leksearbeidet for å være med på ungenes læringsprosess (uten at de gjør leksene for ungene selvsagt).

Jeg mener det er feil å argumentere med at elevene ikke skal ha lekser fordi det øker konfliktnivået hjemme. Hva slags oppdragelse får man dersom foreldrene vegrer seg for å ta opp konflikter med barna sine? Alle konflikter er ikke negative. Denne konflikten bør foreldrene ta, og den bør tas opp på en måte som gjøre at dette temaet ikke blir gjenstand for konflikt i ettertid.

Dette ble litt lengre enn jeg hadde tenkt Fint at en debatt engasjerer

Geir.

Samfunnet har endret seg og arbeidsdagen til eleven er blitt lengre, men likevel stiller vi de samme om ikke kanskje større krav til hjemmearbeidet nå enn før i tiden. Enkelte hevder at lekser skaper angst hos elever og at de ei heller ikke får nok hvile. Forskere har også funnet ut at kvaliteten på læring ikke blir bedre av at elevene har lekser (Aften 16.11.07). Kanskje de har rett i det ,men skal vi gjøre noe med det?

Hvis vi skal fortsette med å gi eleven lekser må vi samtidig spørre oss om hensikten og den bør ikke være at vi ikke får gjort alt på skolen. Er enig med Nina i at høring av lesing og kanskje repitisjon, menigsfylte oppgaver kan være gjenstand for lekser ,hvis ikke er jeg for leksehjelp og leksefri.

Hyggelig å se så mange digitalt kompetente ledere uttale seg på bloggen – verden går fremover
Ellers synes jeg at dette med leksedebatten fort blir en ny avsporing i vår streben etter “den gode norske skole”. Tror det er viktig å se dette i lys av samfunnsutviklingen forøvrig der voksne (foreldre) er mer opptatt av å realisere seg selv enn å ta seg av egne barn! Her handler det i stor grad om å komme seg raskt nok på Friskhuset om ettermiddagen eller på hytta.
Jeg tror ikke det blir slik at de blir å spille mer spille sammen med sine barn selv om det blir mindre lekser. De som spiller spill eller bruker tid på sine barn gjør det selv om det er litt lekser som skal følges opp.
Kanskje blir det da slik at vi fra skolens side er med å tilrettelegge for mer av denne “ansvarsløsheten” ved også å frita foreldrene for en viss oppfølging av skolearbeidet.
Forøvrig er jeg enig at gode arbeidsplaner som er tilpasset den enkelte elev og som stimulerer til mest mulig jobbing på skolen er et godt redskap i læringsarbeidet , men fri meg fra mer bundet tid for å sitte leksehjelp på skolen!!

Leif-Ingar

Om man i fremtiden mener at lekser ikke fungerer, håper jeg uansett at man kommer frem til et alternativ der vi foreldre fortsatt må/kan følge opp barnas utvikling i enkeltfag. Vi kan få til dette på eget initiativ, men jeg ser for meg at samarbeid med barnas lærer er svært viktig her. Mitt ønske til lærerne er at dere stiller krav og har forventninger til oss foreldre.